Rentebeslutninger og renteutsikter

Rentebeslutning og renteutsikter

Norges Bank økte i 22. juni styringsrenten med 0,5 prosentpoeng til 3,75 prosent. De varslet ytterligere en økning i august. Det må også påregnes at renten økes en gang til i løpet av høsten, slik at styringsrenten havner på 4,25 prosent. Det betyr boliglånsrenter på 5,5-6 prosent, og muligens høyere, i løpet av høsten.

Bakgrunnen for renteøkningen, og varslet om ytterligere økninger, er den høye inflasjonen. De siste tallene viser en totalinflasjon og en kjerneinflasjon på 6,7 prosent. Det er mer enn tre ganger så høyt som inflasjonsmålet på 2 prosent, og inflasjonen er i tillegg på vei bort fra målet. Til å begynne med var mye av inflasjonen importert. Nå er den ikke bare importert, men også bredt basert med også underliggende prispress hjemme i Norge. I en slik situasjon har Norges Bank ikke annet valg enn å øke renten mer aggressivt enn det de tidligere har sett for seg.

En av de store usikkerhetene i norsk økonomi er hvordan renteøkningene påvirker boligmarkedet. Igangsetting av nye boligprosjekter har bremset kraftig opp, mens boligprisene så langt har holdt seg høyere enn mange så for deg. Men de renteutsiktene som nå ligger inne betyr at rentene på boliglån vil øke med 3 prosentpoeng fra høsten 2021 til høsten 2023. Det betyr en merkostnad (etter rentefradrag) på 23400 kr. per år per lånte million.

Samtidig ligger inflasjonen i år an til å bli 6 prosent, mens lønnsøkningene ligger an til å bli 5,5 prosent. Det vil altså bli en kombinasjon av økte boligrenter og reallønnsnedgang. Mange vil merke dette sterkt. Det betyr at privat konsum må justeres ned med mye, og for mange. Det gjenstår å se om hvor sterkt den økonomiske utviklingen demper boligprisene. Vi tror de vil avta utover høsten.

Norges Bank står i en vanskelig avveining. På den ene siden så vil de øke renten slik at etterspørselen i økonomien avtar og slik at valutakursen styrker seg. Begge deler vil bidra til lavere inflasjon. Men samtidig vil den høyere renten gjøre at aktivitetsnivået i norsk økonomi bremser opp, og at arbeidsledigheten stiger. Det er hvordan en skal balansere disse hensynene som gjør rentesettingen så vanskelig.

Drømmescenariet til Norges Bank ville vært at renten virker relativt lite på etterspørsel og relativt mye på valutakurs. Da hadde man fått ned importert inflasjon uten store skadevirkninger på realøkonomien. Problemet er at situasjonen nå er motsatt. På grunn av høye boliglån, og en høy andel av disse til flytende rente, vil renteøkningene merkes sterkt i privatøkonomien og dermed på etterspørselen. Det begrenser samtidig hvor mye Norges Bank kan øke renten, og begrenser derfor hvor raskt de klarer å få ned inflasjonen. Vi forventer at utlånsrentene på boliglån vil kunne ligge over 5% prosent i flere år fremover.

Skrevet av Egil Matsen og Ragnar Torvik, NTNU-professorer og makroøkonomer i LOKALBANK